søndag 8. november 2015
Stopp Barnevernsforsøket i Bergen
Regjeringen har vedtatt å sette i verk et forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet. Om Bergen, ved Høyre og omsorgsbyråd Hilde Onarheim, søker og får status som forsøkskommune, vil jeg oppfordre det nye bystyret om å reversere beslutningen og vedtaket.
Barna vil ikke være tjent med dette forsøket, som ikke er annet enn et dårlig skjult forsøk på å privatisere offentlige velferdsoppgaver. Det vil i verste fall sette barnevernet flere tiår tilbake i tid.
Oppskriften på privatiseringen følger en velkjent metode fra Høyre-styrte Oslo kommune. Ved å kreve at kommunene betaler full pris for institusjonsplassene og ikke en fast egenandel til Bufetat uavhengig av plasseringssted, offentlig eller privat, dreies valgene mot private plasseringer. Kommuneøkonomien rundt omkring er stram, og de vil derfor sette pris som et viktig kriterium ved valg av plasser.
De private institusjonene har gjennomgående lavest mulig bemanning og lavere kompetanse på de ansatte enn i stat. De ansatte tjener i snitt 30 prosent mindre pr. time enn de ansatte i stat, og rekrutterer dermed ikke de beste. De private firmaene bruker faktisk så lite penger på tiltakene sine at de klarer både lavere døgnpris, samtidig som eierne tar ut millioner i overskudd, enten nedsyltet i selskapene eller i utbytte og konsernbidrag. Det betyr at full pris vil være et insitament til å velge privat fremfor statlig.
I kunngjøringen av forsøket heter det at Bufetat skal beholde inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter barnevernsloven paragraf 4- 24 og 4- 26. Det skal blant annet skje ved at de får ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Videre heter det at begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Begrunnelsen er at ungdommer må plasseres i flere ulike institusjoner for forhindre at de påvirker hverandre i negativ retning.
Det samme vil imidlertid gjelde for de unge som blir plassert etter de såkalte omsorgsparagrafene i barnevernsloven. Her er det også en smitteeffekt, men her kreves ikke at ungdommene blir plassert i ulike institusjoner.
Også på disse institusjonene kan ungdom ha et problematisk rusmisbruk. Det er imidlertid ikke så alvorlig at det blir rammet av atferdsparagrafene, men alvorlig nok til at det går utover skolearbeid og har smitteeffekt til de andre ungdommene på institusjonen.
Derfor må omsorgsinstitusjonene også differensieres på lik linje med atferdsinstitusjoner. Med andre ord er det faglige begrunnelser for at Bufetat skal beholde inntaksansvaret.
Stopp barnevernsforsøket i Trondheim
Har Trondheim Ap og SV glemt den betydelige kommersialiseringen overtagelsen av statlige barnevernsoppgaver førte til i 2004 til 2008?
Nå søker de regjeringen om å få delta på et nytt forsøk, enda de i samarbeidsplattformen har knesatt prinsippet om at offentlige velferdstjenester ikke skal privatiseres eller konkurranseutsettes. Søknaden nå begrunnes blant annet i en positiv evaluering av forrige forsøk. I evaluering er imidlertid hverken privatisering eller kommersialiseri...ng av barnevernet nevnt med ett eneste ord. Så selv om rapporten konkluderte med at forsøket hadde vært vellykket stoppet regjeringen videre forsøk. Begrunnelsen var at Trondheim i stor grad måtte kjøpe institusjons-plasser hos private kommersielle aktører for å sikre et differensiert og mangfoldig institusjonstilbud. Oppskriften på privatiseringen følger en velkjent metode fra Høyre-styrte Oslo kommune. Ved å kreve at kommunene betaler full pris for institusjons-plassene og ikke en fast egenandel til Bufetat uavhengig av plasseringssted, offentlig eller privat, dreies valgene mot private plasseringer. De private institusjonene har gjennomgående lavest mulig bemanning og lavere kompetanse på de ansatte enn i stat. De ansatte tjener i snitt 30 prosent mindre pr. time enn de ansatte i stat. De private firmaene bruker faktisk så lite penger på tiltakene sine at de klarer både lavere døgnpris, samtidig som eierne tar ut millioner i overskudd, enten nedsyltet i selskapene eller i utbytte og konsernbidrag. Det betyr at full pris vil være et insitament til å velge privat fremfor statlig. I kunngjøringen av forsøket heter det at Bufetat skal beholde inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer. Videre heter det at begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Begrunnelsen er at ungdommer må plasseres i flere ulike institusjoner for forhindre at de påvirker hver-andre i negativ retning. Det samme vil imidlertid gjelde for de unge som blir plassert etter de såkalte om- sorgsparagrafene i barneverns-loven. Her er det også en smitteeffekt, men her kreves ikke at ungdommene blir plassert i ulike institusjoner. Også på disse institusjonene kan ungdom ha et problematisk rusmisbruk. Det er imidlertid ikke så alvorlig at det blir rammet av atferdsparagrafene, men alvorlig nok til at det går utover skolearbeid og har smitteeffekt til de andre ungdommene på institusjonen. Derfor må omsorgsinstitu-sjonene også differensieres på lik linje med adferdsinstitu-sjoner. Med andre ord er det faglige begrunnelser for at Bufetat skal beholde inntaksansvaret.
Nå søker de regjeringen om å få delta på et nytt forsøk, enda de i samarbeidsplattformen har knesatt prinsippet om at offentlige velferdstjenester ikke skal privatiseres eller konkurranseutsettes. Søknaden nå begrunnes blant annet i en positiv evaluering av forrige forsøk. I evaluering er imidlertid hverken privatisering eller kommersialiseri...ng av barnevernet nevnt med ett eneste ord. Så selv om rapporten konkluderte med at forsøket hadde vært vellykket stoppet regjeringen videre forsøk. Begrunnelsen var at Trondheim i stor grad måtte kjøpe institusjons-plasser hos private kommersielle aktører for å sikre et differensiert og mangfoldig institusjonstilbud. Oppskriften på privatiseringen følger en velkjent metode fra Høyre-styrte Oslo kommune. Ved å kreve at kommunene betaler full pris for institusjons-plassene og ikke en fast egenandel til Bufetat uavhengig av plasseringssted, offentlig eller privat, dreies valgene mot private plasseringer. De private institusjonene har gjennomgående lavest mulig bemanning og lavere kompetanse på de ansatte enn i stat. De ansatte tjener i snitt 30 prosent mindre pr. time enn de ansatte i stat. De private firmaene bruker faktisk så lite penger på tiltakene sine at de klarer både lavere døgnpris, samtidig som eierne tar ut millioner i overskudd, enten nedsyltet i selskapene eller i utbytte og konsernbidrag. Det betyr at full pris vil være et insitament til å velge privat fremfor statlig. I kunngjøringen av forsøket heter det at Bufetat skal beholde inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer. Videre heter det at begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Begrunnelsen er at ungdommer må plasseres i flere ulike institusjoner for forhindre at de påvirker hver-andre i negativ retning. Det samme vil imidlertid gjelde for de unge som blir plassert etter de såkalte om- sorgsparagrafene i barneverns-loven. Her er det også en smitteeffekt, men her kreves ikke at ungdommene blir plassert i ulike institusjoner. Også på disse institusjonene kan ungdom ha et problematisk rusmisbruk. Det er imidlertid ikke så alvorlig at det blir rammet av atferdsparagrafene, men alvorlig nok til at det går utover skolearbeid og har smitteeffekt til de andre ungdommene på institusjonen. Derfor må omsorgsinstitu-sjonene også differensieres på lik linje med adferdsinstitu-sjoner. Med andre ord er det faglige begrunnelser for at Bufetat skal beholde inntaksansvaret.
Nei BT, kommersielle velferdstjenester er ikke like bra!
(her følger ukuttet versjon av mitt leserinnlegg i BT 3.11)
I BTs leder den 20.oktober skriver avisen om privatiseringsallergi og at det nye byrådets aversjon mot kommersielle aktører er dårlig begrunnet.
For vår del er det hovedsakelig den enorme profitten til de kommersielle vi reagerer på, og det press eierne legger på de ansatte for at denne skal bli størst mulig. Vi har ingen grunn til å tro at de ansatte ikke er g...ode fagfolk, tvert i mot, det er ikke det denne saken handler om.
Mange av disse selskapene eies og finansieres av multinasjonale selskaper som tapper de offentlige velferdskassene for mest mulig penger som igjen investeres i industri og verdipapirer, ofte med høy avkastning! Dette gjør de ved å ta aksjonærlån i hundremillionersklassen fra helse og omsorgsselskapene sine til latterlige lave renter. Pengene lånes oppover i både to og tre ledd før de plasseres i verdipapirer. Titalls milliarder av kroner har på denne måten blitt flyttet fra nasjonale velferdskasser til multinasjonale selskaper.
Alt er lovlig, og de kan enda skryte av at de hverken tar ut utbytte eller konsernbidrag, at pengene står i omsorgsselskapene enten dette er barnevern eller sykehjem for eldre! Sannheten er at de er bokført som en fordring, en fordring som neppe skal realiseres før selskapet eventuelt selges. Med til historien er at de presser både lønninger og pensjoner lengst mulig ned og har minst mulig bemanning, slik at de kan låne ut mest mulig til morselskapene!
Vi har flere eksempler på at hjelpepleiere som jobber i sykehjem som er overtatt av kommersielle omsorgsselskaper har lavere grunnlønn, dårlige lønnsutvikling og lavere tillegg for kvelder, netter og høytider. Det er ikke uvanlig at en hjelpepleier mister hundretusener i pensjon når kommersielle overtar et sykehjem fra en kommune. Frifagbevegelse skrev nylig om hjelpepleier Rita Rønning på 56 som vil tape 800.000 kroner i pensjon nå når storkonsernet Attendo har overtatt driften av Romsås sykehjem i Oslo. Et annet eksempel er Vanitha Thayaparan som jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdannelse har hun en årslønn på 329.000 kroner i året, som er nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier hos Oslo kommune. Tall fra barnevernet viser at ansatte i kommersielt barnevern har 30 % lavere timelønn enn sine kolleger i statlig barnevern.
Profitten de kommersielle tar ut ville langt på vei dekket opp dette. For oss er derfor signalene fra både Oslo, Bergen og Trondheim om at de kommersielle aktørene skal fases ut gledelige. Dette betyr bedre arbeidsplasser, med bedre lønns og arbeidsbetingelser og bedre tjenester.
I BTs leder den 20.oktober skriver avisen om privatiseringsallergi og at det nye byrådets aversjon mot kommersielle aktører er dårlig begrunnet.
For vår del er det hovedsakelig den enorme profitten til de kommersielle vi reagerer på, og det press eierne legger på de ansatte for at denne skal bli størst mulig. Vi har ingen grunn til å tro at de ansatte ikke er g...ode fagfolk, tvert i mot, det er ikke det denne saken handler om.
Mange av disse selskapene eies og finansieres av multinasjonale selskaper som tapper de offentlige velferdskassene for mest mulig penger som igjen investeres i industri og verdipapirer, ofte med høy avkastning! Dette gjør de ved å ta aksjonærlån i hundremillionersklassen fra helse og omsorgsselskapene sine til latterlige lave renter. Pengene lånes oppover i både to og tre ledd før de plasseres i verdipapirer. Titalls milliarder av kroner har på denne måten blitt flyttet fra nasjonale velferdskasser til multinasjonale selskaper.
Alt er lovlig, og de kan enda skryte av at de hverken tar ut utbytte eller konsernbidrag, at pengene står i omsorgsselskapene enten dette er barnevern eller sykehjem for eldre! Sannheten er at de er bokført som en fordring, en fordring som neppe skal realiseres før selskapet eventuelt selges. Med til historien er at de presser både lønninger og pensjoner lengst mulig ned og har minst mulig bemanning, slik at de kan låne ut mest mulig til morselskapene!
Vi har flere eksempler på at hjelpepleiere som jobber i sykehjem som er overtatt av kommersielle omsorgsselskaper har lavere grunnlønn, dårlige lønnsutvikling og lavere tillegg for kvelder, netter og høytider. Det er ikke uvanlig at en hjelpepleier mister hundretusener i pensjon når kommersielle overtar et sykehjem fra en kommune. Frifagbevegelse skrev nylig om hjelpepleier Rita Rønning på 56 som vil tape 800.000 kroner i pensjon nå når storkonsernet Attendo har overtatt driften av Romsås sykehjem i Oslo. Et annet eksempel er Vanitha Thayaparan som jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdannelse har hun en årslønn på 329.000 kroner i året, som er nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier hos Oslo kommune. Tall fra barnevernet viser at ansatte i kommersielt barnevern har 30 % lavere timelønn enn sine kolleger i statlig barnevern.
Profitten de kommersielle tar ut ville langt på vei dekket opp dette. For oss er derfor signalene fra både Oslo, Bergen og Trondheim om at de kommersielle aktørene skal fases ut gledelige. Dette betyr bedre arbeidsplasser, med bedre lønns og arbeidsbetingelser og bedre tjenester.
lørdag 19. november 2011
Skjenketider i et barneperspektiv!
I et barneperspektiv burde skjenketiden være halv tolv og dørene lukket klokken tolv.
Bare le, men les hele bloggen!
Det var slik tidligere og det fungerte helt fint. Vi gikk ut i seks syv tiden, konsertene begynte klokken ni og var ferdig ca klokken 11. Klokken tolv gikk de unge på nachspiel og barneforeldre hjem, avløste barnevakten klokken ett og la seg til å sove. Om morgenen var de rimelig uthvilt og våken når småbarna våknet.
Og i dag - I dag er alt forskjøvet med fem seks timer, både unge og barneforeldre går hjem i fire, fem, sekstiden. Barneforeldre avløser barnevaktene og er rimelig sliten når barna våkner en halv time sener. Småungene får klare seg så best de kan til foreldrene våkner utpå dagen en gang.
En annen ting er at det ikke er sunt hverken å leve eller jobbe om natten, hverken for gjester eller ansatte i restauranter og barer, taxisjåfører, bussjåfører, politi osv osv.
Noen må jo være på jobb, men absolutt ikke så mange som nå.
Høyresidens politiker sier at politikere med mitt syn hindrer menneskers valgmuligheter - gjør vi? vi tvinges jo til å være opp halve natten om vi vil høre en konsert eller ha det litt gøy i det offentlig rom - vi har ikke noen reelt valg?
Bare le, men les hele bloggen!
Det var slik tidligere og det fungerte helt fint. Vi gikk ut i seks syv tiden, konsertene begynte klokken ni og var ferdig ca klokken 11. Klokken tolv gikk de unge på nachspiel og barneforeldre hjem, avløste barnevakten klokken ett og la seg til å sove. Om morgenen var de rimelig uthvilt og våken når småbarna våknet.
Og i dag - I dag er alt forskjøvet med fem seks timer, både unge og barneforeldre går hjem i fire, fem, sekstiden. Barneforeldre avløser barnevaktene og er rimelig sliten når barna våkner en halv time sener. Småungene får klare seg så best de kan til foreldrene våkner utpå dagen en gang.
En annen ting er at det ikke er sunt hverken å leve eller jobbe om natten, hverken for gjester eller ansatte i restauranter og barer, taxisjåfører, bussjåfører, politi osv osv.
Noen må jo være på jobb, men absolutt ikke så mange som nå.
Høyresidens politiker sier at politikere med mitt syn hindrer menneskers valgmuligheter - gjør vi? vi tvinges jo til å være opp halve natten om vi vil høre en konsert eller ha det litt gøy i det offentlig rom - vi har ikke noen reelt valg?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)