Nei BT, kommersielle velferdstjenester er ikke like bra!

(her følger ukuttet versjon av mitt leserinnlegg i BT 3.11)

I BTs leder den 20.oktober skriver avisen om privatiseringsallergi og at det nye byrådets aversjon mot kommersielle aktører er dårlig begrunnet.
For vår del er det hovedsakelig den enorme profitten til de kommersielle vi reagerer på, og det press eierne legger på de ansatte for at denne skal bli størst mulig. Vi har ingen grunn til å tro at de ansatte ikke er g...ode fagfolk, tvert i mot, det er ikke det denne saken handler om.
Mange av disse selskapene eies og finansieres av multinasjonale selskaper som tapper de offentlige velferdskassene for mest mulig penger som igjen investeres i industri og verdipapirer, ofte med høy avkastning! Dette gjør de ved å ta aksjonærlån i hundremillionersklassen fra helse og omsorgsselskapene sine til latterlige lave renter. Pengene lånes oppover i både to og tre ledd før de plasseres i verdipapirer. Titalls milliarder av kroner har på denne måten blitt flyttet fra nasjonale velferdskasser til multinasjonale selskaper.
Alt er lovlig, og de kan enda skryte av at de hverken tar ut utbytte eller konsernbidrag, at pengene står i omsorgsselskapene enten dette er barnevern eller sykehjem for eldre! Sannheten er at de er bokført som en fordring, en fordring som neppe skal realiseres før selskapet eventuelt selges. Med til historien er at de presser både lønninger og pensjoner lengst mulig ned og har minst mulig bemanning, slik at de kan låne ut mest mulig til morselskapene!
Vi har flere eksempler på at hjelpepleiere som jobber i sykehjem som er overtatt av kommersielle omsorgsselskaper har lavere grunnlønn, dårlige lønnsutvikling og lavere tillegg for kvelder, netter og høytider. Det er ikke uvanlig at en hjelpepleier mister hundretusener i pensjon når kommersielle overtar et sykehjem fra en kommune. Frifagbevegelse skrev nylig om hjelpepleier Rita Rønning på 56 som vil tape 800.000 kroner i pensjon nå når storkonsernet Attendo har overtatt driften av Romsås sykehjem i Oslo. Et annet eksempel er Vanitha Thayaparan som jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdannelse har hun en årslønn på 329.000 kroner i året, som er nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier hos Oslo kommune. Tall fra barnevernet viser at ansatte i kommersielt barnevern har 30 % lavere timelønn enn sine kolleger i statlig barnevern.
Profitten de kommersielle tar ut ville langt på vei dekket opp dette. For oss er derfor signalene fra både Oslo, Bergen og Trondheim om at de kommersielle aktørene skal fases ut gledelige. Dette betyr bedre arbeidsplasser, med bedre lønns og arbeidsbetingelser og bedre tjenester.